Kjøpesenterby - tilfeldig eller ikke?

Mange norske tettsteder opplever at byutviklingen tar form som en kjøpesenterutvikling. Byen formes rundt senteret, og i ytterste konsekvens blir byen til senteret, som nesten kan sies å være tilfelle i Sandvika. Dette er gjerne steder som opplever mye vekst, men som ikke har klart å forvalte veksten i bymessige former - som oftest ender stedet opp med en utpreget lavkvalitetsarkitektur med manglende urbane strukturer og byliv. Kjøpesenterbyen kan virke som en tilfeldig utvikling og form, men er den det? Hvis vi ser på postmodernismens strukturelle betingesler gir den oss forståelse for hva som har vært med på å forme norske tettsteder de senere år, og hvordan f.eks. krav til flere og spesifikke livsstilsvarer også har bidratt til å gjøre stedene våre mer like. Postmodernismen viser hvordan steder som Disney World og Bilbao henger sammen med kjøpesenterutviklingen i norske tettsteder.

En ny hvit by ved fjorden!

Da var diplomen i boks, og innlegget om Sandvika ferdig! Fremover skal jeg prøve å få lagt ut ting fra diplomen. Bildet over viser et nytt innlegg i Sandvika øst, med ny Helgerud/Kredittkassegård som bolig og handelskompleks med nye byggehøyder. Det er vist en ny bilvei i Jørgen Kanitz gate, fortsatt gågate i Rådmann Halmrasts gate og en allmenningstruktur som løper gjennom hele Sandvika. En allmenning er etablert som en ny struktur/ferdselsåre som løper fra marka til sjøen. Allmenningen er tenkt som grunnlag for en ny hvit by ved fjorden: en ny urbanitet som åpner opp for fortetting og kvalitetssikring av uterom og byrom, som igjen åpner opp for de mange flotte kvalitetene Sandvika har, og for byen som et ettertrakted sted å bo.

"Den Hvite Byen ved Fjorden" tar

en liten pause på grunn av diplominnspurt, men kommer tilbake ved en senere anledning. God sommer så lenge!

Sandvika - Bærums hjerte - før storsanering

Open publication - Free publishing - More baerum

Småplukk fra Aftenpostens arkiver - her en artikkel fra 1961 før storsanering. Fremtidsoptimismen på den tiden var stor, og det var ikke måte på hvor fantastisk den nye 60-tallsarkitektur var -selvet middelet for fremtiden- men er idag trist nok endt opp som 60-talls brutalisme. Sandvika er vel i grunn Bærums hjerte, men det lever ikke helt opp til forventningene. En reporter i Østlandssendingen lagde for noen år siden en reportasje-serie kalt "Akershus-kommunenes sjel" hvor hun jaktet sjelen til blant annet Bærum: to unge jenter nevnte at "vi har masse trash-fester her", mens en eldre kvinne mente sjela til Bærum fant man i Vestmarka. Så identitet er muligvis et problem -hvis Sandvika storsenter er Bærums bankende hjerte kan man jo bare lure på hvor sjela er. Om lokalpatriotismen ikke er på topp idag var det i hvertfall ikke noe problem på 20-tallet, her ved byggmester L.K. Jacobsen fra Blommenholm i "Sang til Bærum": /For mitt Bærum har ikke sin like/der det smiler i blått og i grønt/Og for meg er det Himmeriks rike/Og er skjønnest av alt som er skjønt/

"Sandvika ut av bakevjen"

Open publication - Free publishing - More baerum

Mer godis fra Budstikka! Leder i gårsdagens avis. Kan ikke annet enn å si meg enig, Sandvika virker ikke inviterende på sine egne innbyggere engang! Sandvika er ikke mer trivelig å ankomme enn si Murmansk eller andre Sovietutposter. Sandvika, som skrevet, "må bli iøyenfallende" hvis man skal igang med å planlegge en hel by- det holder ikke å putte opp blokker av lav bygningskvalitet og kalle det en by. Da fortsetter en urban ghetto ingen har interesse av. Ordene som brukes i lederen snakker for seg selv: Sandvika og dens bygninger er dystre, mørke, triste og ublide, som en total motsetning til visjonen om en lys og hvit by ved fjorden. 'Den hvite byen ved fjorden' handler om lyset, og alt vannet som finnes i Sandvika. Lysinnslipp må prioriteres i og mellom bygninger slik at man kan oppleve de lyse og hvite kvalitetene- da får vi trivelige og lyse bygninger og miljø, i motsetning til dagens dystre og mørke.

Revitalisering av Sandvika Øst

Open publication - Free publishing - More baerum

Det er fantastisk å se at så mange krefter settes igang for å få en nytenkning av Sandvika. Veldig moro at folk fra inn- og utland har kjempet for å være med på å forme stedet vårt. Med såpass sterke og tverrfaglige team lover det godt for nye blikk og meninger om Sandvika. Dette gleder vi oss til! Det blir garantert spennende og interessante arbeider, og det blir spennende å se hva som skjer etter levering 14. september. Kanksje endelig kommer man igang med revitalisering av Sandvika Øst, og gir bæringer et sårt tiltrengt bymiljø og tilhørende kvaliteter. Krysser fingrene for god helhetsplanlegging og synliggjøring av Sandvikas kvaliteter! Og ikke så mye 'fancy arkitektur'-oppskrifter, men det skulle vel gå bra med disse teamene.

Ghettoisering i Sandvika? Innlegg i Budstikka idag

Open publication - Free publishing - More baerum

Hva skjedde med Sandvika? Hvorfor ble det som det ble? Kunne en annen utvikling vært mulig? Hva skal til for å trives i Sandvika? Meninger om Sandvika, og synspunkter på hva slags utvikling den har gjennomgått taes imot med stor takk, i kommentarfelt eller på mail. -Therese Øijord Rustad