En ny hvit by ved fjorden!

Da var diplomen i boks, og innlegget om Sandvika ferdig! Fremover skal jeg prøve å få lagt ut ting fra diplomen. Bildet over viser et nytt innlegg i Sandvika øst, med ny Helgerud/Kredittkassegård som bolig og handelskompleks med nye byggehøyder. Det er vist en ny bilvei i Jørgen Kanitz gate, fortsatt gågate i Rådmann Halmrasts gate og en allmenningstruktur som løper gjennom hele Sandvika. En allmenning er etablert som en ny struktur/ferdselsåre som løper fra marka til sjøen. Allmenningen er tenkt som grunnlag for en ny hvit by ved fjorden: en ny urbanitet som åpner opp for fortetting og kvalitetssikring av uterom og byrom, som igjen åpner opp for de mange flotte kvalitetene Sandvika har, og for byen som et ettertrakted sted å bo.

"Den Hvite Byen ved Fjorden" tar

en liten pause på grunn av diplominnspurt, men kommer tilbake ved en senere anledning. God sommer så lenge!

Sandvika - Bærums hjerte - før storsanering

Open publication - Free publishing - More baerum

Småplukk fra Aftenpostens arkiver - her en artikkel fra 1961 før storsanering. Fremtidsoptimismen på den tiden var stor, og det var ikke måte på hvor fantastisk den nye 60-tallsarkitektur var -selvet middelet for fremtiden- men er idag trist nok endt opp som 60-talls brutalisme. Sandvika er vel i grunn Bærums hjerte, men det lever ikke helt opp til forventningene. En reporter i Østlandssendingen lagde for noen år siden en reportasje-serie kalt "Akershus-kommunenes sjel" hvor hun jaktet sjelen til blant annet Bærum: to unge jenter nevnte at "vi har masse trash-fester her", mens en eldre kvinne mente sjela til Bærum fant man i Vestmarka. Så identitet er muligvis et problem -hvis Sandvika storsenter er Bærums bankende hjerte kan man jo bare lure på hvor sjela er. Om lokalpatriotismen ikke er på topp idag var det i hvertfall ikke noe problem på 20-tallet, her ved byggmester L.K. Jacobsen fra Blommenholm i "Sang til Bærum": /For mitt Bærum har ikke sin like/der det smiler i blått og i grønt/Og for meg er det Himmeriks rike/Og er skjønnest av alt som er skjønt/

"Sandvika ut av bakevjen"

Open publication - Free publishing - More baerum

Mer godis fra Budstikka! Leder i gårsdagens avis. Kan ikke annet enn å si meg enig, Sandvika virker ikke inviterende på sine egne innbyggere engang! Sandvika er ikke mer trivelig å ankomme enn si Murmansk eller andre Sovietutposter. Sandvika, som skrevet, "må bli iøyenfallende" hvis man skal igang med å planlegge en hel by- det holder ikke å putte opp blokker av lav bygningskvalitet og kalle det en by. Da fortsetter en urban ghetto ingen har interesse av. Ordene som brukes i lederen snakker for seg selv: Sandvika og dens bygninger er dystre, mørke, triste og ublide, som en total motsetning til visjonen om en lys og hvit by ved fjorden. 'Den hvite byen ved fjorden' handler om lyset, og alt vannet som finnes i Sandvika. Lysinnslipp må prioriteres i og mellom bygninger slik at man kan oppleve de lyse og hvite kvalitetene- da får vi trivelige og lyse bygninger og miljø, i motsetning til dagens dystre og mørke.

Revitalisering av Sandvika Øst

Open publication - Free publishing - More baerum

Det er fantastisk å se at så mange krefter settes igang for å få en nytenkning av Sandvika. Veldig moro at folk fra inn- og utland har kjempet for å være med på å forme stedet vårt. Med såpass sterke og tverrfaglige team lover det godt for nye blikk og meninger om Sandvika. Dette gleder vi oss til! Det blir garantert spennende og interessante arbeider, og det blir spennende å se hva som skjer etter levering 14. september. Kanksje endelig kommer man igang med revitalisering av Sandvika Øst, og gir bæringer et sårt tiltrengt bymiljø og tilhørende kvaliteter. Krysser fingrene for god helhetsplanlegging og synliggjøring av Sandvikas kvaliteter! Og ikke så mye 'fancy arkitektur'-oppskrifter, men det skulle vel gå bra med disse teamene.

Ghettoisering i Sandvika? Innlegg i Budstikka idag

Open publication - Free publishing - More baerum

Hva skjedde med Sandvika? Hvorfor ble det som det ble? Kunne en annen utvikling vært mulig? Hva skal til for å trives i Sandvika? Meninger om Sandvika, og synspunkter på hva slags utvikling den har gjennomgått taes imot med stor takk, i kommentarfelt eller på mail. -Therese Øijord Rustad

Hvordan Sandvikas Byggeskikk ble Inspirert av Italiensk Palassarkitektur

Open publication - Free publishing - More baerum

En arkitekturhistorie om Magnus Poulsson og hvordan Sandvikas byggeskikk ble inspirert av italiensk palassarkitektur. Arkitekturen i Sandvika har dype røtter, tilbake til venetiansk gotikk, blant mange andre innlytelser, tilbake til 1200-tallet. For en kortfattet versjon summeres alt opp på side 26-28. Magnus Poulsson var en god, gammel byarkitekt som har etterlatt seg en stor arv i Sandvika- i denne ligger kanskje en nøkkel til å forestille seg et annet Sandvika, en visjon for Sandvika som et sted man kunne tenke seg å være, leve og bosette seg. Siden kvalitetene til Sandvika blir helt buret inne og fornektet i betongklossene tror jeg man glemmer hvilket fint sted Sandvika egentlig er, og hva slags potensiale som ligger i en utbygging og god fortetting. Sandvika er vel den eneste 'småbyen' i Norge bygget rundt italienske byideer og tenk om hele Sandvika hadde vært bygget slik. Da hadde man ikke trengt å flykte til Oslo eller Venezia for noen gode byopplevelser, men kunne brukt Sandvika som ressurs til forskjellige anledninger, og reisetiden blir betraktelig kortet ned. Med flere innbyggere og leiligheter gjennom en fortetting, si i en Sandviksk-venetiansk prakt, ville det også bli flere tilbud utenfor dørene. Da ville man også kunne tiltrekke seg oppvokste bæringer, folk som søker et landlig liv men samtidig nærme byen, barnefamilier og så liknende. Det er mange grunner til at man ønsker seg en slik utvikling: man får et levende sted, det blir ikke en soveby, næring kan etablere seg i nærhet til kompetanse og ressurser, og reisetid blir kortet ned. I en ønskedrøm hvor NSB faktisk funker og hadde gode og effektive avganger, kunne togpendling funket, og man kunne sett for seg som en fornøyd innbygger i en landlig by-idyll om man så er en familie, unge, par eller seniore. Man ville fått et bymiljø og tilhørende kvaliteter. Eller, tenk om man kunne gå 10 min til jobb hver dag, gjennom en by man fant tiltalende. Det er ingen drøm, det er hva god fortetting kan gi. God fortetting er i så måte en vinn-vinn situasjon: bedre bymiljø, mer folk, flere tilbud og kortere reisetid. Kort og godt: det er noe kontinentalt over byggeskikken i Sandvika- den har et europeisk vidsyn samtidig er den bevisst sin landlige idyll. Og det er en byggeskikk som harmonerer godt med folk & fe i Sandvika og Bærum.

Kortstokk for Sandvika

Kortstokk med steder fra Sandvika. I alt 62 kort bestående av ruter, kløver, spar og hjerter i fargene svart, grått og hvitt, i forskjellige kategorier som: Marka, Sandvika Vest med kjøpesenter, E-18, italienske byrom og joker-kort med tur med rigmor og tanumplatået, blant annet.

Open publication - Free publishing - More baerum

Rekreasjon i Sandvika

Sandvika har en særegen beliggenhet rett i nærhet til Oslo, men med god tilgang til både sjø og mark. Sandvikselva, marka og sjøen danner landskapet rundt Sandvika, og har mange muligheter for bynær rekreasjon. Disse er noe utydelige idag, men kan være et interessant utgangspunkt for å se hvordan man kan bygge opp kvaliteter i Sandvika, og også være med på en strukturering av videre utvikling og fortetting av stedet.

Open publication - Free publishing - More baerum

Langåra. Et sommerparadis anno 1953

En litt utrolig film om Langåras ferieturisme på 50-tallet. Langåra ble i sommermånedene bebodd av byfolk som snekret seg plankehytter og bodde der sommeren gjennom. Praksisen ble avviklet da kommunene mente feriebeboerne privatiserte øya i for stor grad.

Filmen viser hvordan rekreasjon finner sted i bynære områder. Nå til dags føler mange at de må langt fra byen for å slappe av - byen er et sted man forbinder med arbeid og ikke livskvalitet og rekreasjon - det må man langt til fjells eller vanns for å finne.

Dette byr på en del transportutfordringer, og vil gjøre det i fremtiden. Det er negativt for byene at de allerede er forbundet med bråk, støy og grå arbeidshverdag, i stedet for et sted å leve, å rekreere - enkelt sett et sted å slappe av og nyte livet. Når byen blir forbundet med grå arbeidshverdag blir den ikke et sted man ønsker å flytte til - og praksisen utvikler seg til at jo lengre bort fra byen du kommer, jo mer livskvalitet er det å finne. Dette er problematisk for fremtidig fortetting av byer og tettsteder. Hvis byen blir enda mer grå, og boligkvaliteten synker enda lengre, vil folk flykte enda mer til flere hytter lengre borte hvilket gir uheldige spredte bosetningsmønstre og øking av transport.

Hvordan innlemmer man rekreasjon i byene? Hvordan kan Sandvika bli fortettet, men med rekreasjon- og fritidstilbud som gjør at folk kjenner det er en kvalitet å være i byen? Dette er essensielle spørsmål i prosessen som nå foregår med fortetting i store, norske byer- blir byene til gettoer som gjør at folk flykter lengre fra de? Noen ganger glemmer man også de fine ressursene som er i nærområdet, kan marka og sjøen bli tydeligere rekreasjonssteder så Sandvika kan tilby mer som sted?

Claude Monet i Sandvika

Vinteren 1895 seilte Claude Monet inn Oslofjorden på jakt etter det nordiske lyset og billedskjønn bebyggelse. Han slo seg ned i Sandvika på Bjørnegård pensjonat, "Jeg har nydelige motiver her. Små øyer i flukt med vannet, og i bakgrunnen et fjell. Det ser ut som Japan, noe det ofte gjør i dette landet", skrev han til sin svigerdatter om Sandvika.

Program for Diplom

Under kan du klikke og lese det foreløpige diplomprogrammet. Programmet tar for seg dagens situasjon og muligheter for videreutvikling av tettstedet Sandvika. Det tar for seg blant annet kjøpesenteret, arkitekturen til Magnus Poulsson og tidligere historier fra Sandvika. (Obs- engelsk tekst!)

Open publication - Free publishing - More architecture