Hvordan Sandvikas Byggeskikk ble Inspirert av Italiensk Palassarkitektur

Open publication - Free publishing - More baerum

En arkitekturhistorie om Magnus Poulsson og hvordan Sandvikas byggeskikk ble inspirert av italiensk palassarkitektur. Arkitekturen i Sandvika har dype røtter, tilbake til venetiansk gotikk, blant mange andre innlytelser, tilbake til 1200-tallet. For en kortfattet versjon summeres alt opp på side 26-28. Magnus Poulsson var en god, gammel byarkitekt som har etterlatt seg en stor arv i Sandvika- i denne ligger kanskje en nøkkel til å forestille seg et annet Sandvika, en visjon for Sandvika som et sted man kunne tenke seg å være, leve og bosette seg. Siden kvalitetene til Sandvika blir helt buret inne og fornektet i betongklossene tror jeg man glemmer hvilket fint sted Sandvika egentlig er, og hva slags potensiale som ligger i en utbygging og god fortetting. Sandvika er vel den eneste 'småbyen' i Norge bygget rundt italienske byideer og tenk om hele Sandvika hadde vært bygget slik. Da hadde man ikke trengt å flykte til Oslo eller Venezia for noen gode byopplevelser, men kunne brukt Sandvika som ressurs til forskjellige anledninger, og reisetiden blir betraktelig kortet ned. Med flere innbyggere og leiligheter gjennom en fortetting, si i en Sandviksk-venetiansk prakt, ville det også bli flere tilbud utenfor dørene. Da ville man også kunne tiltrekke seg oppvokste bæringer, folk som søker et landlig liv men samtidig nærme byen, barnefamilier og så liknende. Det er mange grunner til at man ønsker seg en slik utvikling: man får et levende sted, det blir ikke en soveby, næring kan etablere seg i nærhet til kompetanse og ressurser, og reisetid blir kortet ned. I en ønskedrøm hvor NSB faktisk funker og hadde gode og effektive avganger, kunne togpendling funket, og man kunne sett for seg som en fornøyd innbygger i en landlig by-idyll om man så er en familie, unge, par eller seniore. Man ville fått et bymiljø og tilhørende kvaliteter. Eller, tenk om man kunne gå 10 min til jobb hver dag, gjennom en by man fant tiltalende. Det er ingen drøm, det er hva god fortetting kan gi. God fortetting er i så måte en vinn-vinn situasjon: bedre bymiljø, mer folk, flere tilbud og kortere reisetid. Kort og godt: det er noe kontinentalt over byggeskikken i Sandvika- den har et europeisk vidsyn samtidig er den bevisst sin landlige idyll. Og det er en byggeskikk som harmonerer godt med folk & fe i Sandvika og Bærum.